Bok og Blings

En skal dømmes av sine likemenn

2011-03-01T00:15:00.000-08:00

En gang i mellom får jeg en innkalling i posten; brevet fra Oslo Tingrett er en mellomting mellom restskatt og borettslagets generalforsamlingspapirer; det er bare ved de tre anledningene konvolutter er så tykke i min postkasse.

Der skattemyndighetene regulerer min økonomi, - og beslutningene i borettslaget tilsier om jeg skal leve med stilas eller fellesvaskeri, så er innkalling som meddommer i Tingretten like bydende. Er en først valgt skal det vises til særledes gode grunner for ikke å møte opp.

Siden det gjerne går noen mnd mellom hver gang en sånn innkalling kommer reagerer jeg med et sukk, og leting etter motivasjon for dette vervet jeg sa ja takk til over en utepils på Grunerhagen på slutten av 90-tallet. En entusiast innvalgt i bydelens lokaldemokrati klarte å definere begrepet likemenn på en måte så jeg forsto det. Og siden jeg både er lovlydig, reativt nydusja og uten oppvekst i Oslo 3 m dalstroka rundt - var jeg egnet. Mente entusiasten, som selv legger ned en god del av sin energi for at kommunen skal bety mer enn Rådhuset, renovasjonsavgifter og folkelig mål på effektiv arbeidstempo.

Slikt kalles rollemodellering, og jeg er tiltrukket av sånne Helter i hverdagen.

Ergo sa jeg ja!

Når jeg fremdeles ikke har satt Himmel&Jord i bevegelse for å unnslippe denne borgerplikt så ligger det fremdeles formulert her:

Et alminnelig rettsprinsipp er at en skal dømmes av sine likemenn.

Lekfolk spiller derfor en viktig rolle i vårt rettssystem.

Det er ansett som en garanti for rettssikkerheten at borgerne har medbestemmelse

og kan uttrykke sin rettsoppfatning ved å dømme i straffesaker.

http://www.domstol.no

Nå skal jeg vokte meg vel for å diskutere saker jeg har vært involvert i, taushetsplikten er Hellig, men det bør vel ikke være noen hemmelighet at flertallet på tiltalebenken er fra den delen av befolkningen hvor verken økonomisk eller kulturell ballast er stramme sikkerhetsnett. Mye av Tingrettens ressurser brukes på gjengangerne; slitne dophuer som finansierer kroppens sug og sjelens lengsel ved å irritere deg grenseløst når bilen/båtmotoren/sykkelen/iPhonen plutselig er borte. Eller gruppen av Fiksere/Triksere/Ordnere, en egen rase menn som alltid har en snarvei, en god idè til kjappe kroner. Og som har en like rørende tiltro til at deres fantastiske evner matcher bortforklaringene når de, nok en gang, blir tatt på fersken.

Legg så til trygdesvindlerne, smuglerne og de paranoide voldsutøverne som syns selv blikking er grunn god nok til å dele ut knyttnever og spark.

En halvkvalifisert gjetting fra min side vil si at dette er et sted mellom 60-75% av sakene meddommere skal forholde seg til. Og dermed være den tiltaltes likemann.

Det jeg ser i Tingretten er dommere som jeg vet ikke bor i blokka mi. Det er velregulerte kvinner og menn som var smarte nok, og hadde en oppbakking sterk nok til å ta jusstudiet.

At det her finnes en grunnleggende samfunnsinteresse og mye menneskekunnskap tar jeg for gitt, men at mange innenfor yrkesgruppen har annen kontakt med Hvermansen i dalstroket Groruddalen f.eks...er vel litt mer tvilsomt.

Meddommere opptrer alltid i par, alltid kvinne/mann.

Så har jeg altså fått møte noen av disse menn som med jevne og ujevne mellomrom mottar tykke konvolutter i posten. Vi setter oss inn saken, hører prosedyrer fra aktor og forsvarer, hører tiltaltes egen forklaring, vitner som opplyser om dette og hint - og så skal vi drøfte hva som er bevist på de enkelte punkter. Så kommer evnt straffeutmåling basert på paragrafer og andre sakers presedens (hvor lang ble straff for lignende forhold i en annen rett, hvem er justisminister i landet nå og hva er dennes hjertesaker? Hva er Hvermansens rettsfølelse osv) Interessante øvelser, veldig bra kur mot kjappe løsninger a `la Send dem til Bjørnøya, La `rem ta livet av hverandre osv osv. Faktisk er dette en viktig jobb.

Jeg er trygg på at de sakene jeg har deltatt i har resultert i riktig avgjørelse hittil, men så var det den murringa over likemenn da.

Jeg ser meg rundt i rommet hvor alle dagens meddommere med varamedlemmer, til alle dagens saker, har møtt opp. O Homogene felleskropp. Alderen er fra 40-70, jeg speider forgjeves etter en person som ikke er etnisk norsk og bekreftelsen kommer over velfylt salatbar i lunsjen. Meddommeren min er diakon, bor i gangavstand til VM på ski og er en lykkelig mann med eldstebarnet nyutdannet jurist og barndomshjemmet fylt med symboler på det viktigste av alt: arvestykker fra slekt som har fulgt slekters gang.

Den tiltalte? Han skal fremdeles sone litt til, og får sikkert skikk på livet sitt dersom han fremdeles har leiligheten når han slipper ut. Og klarer å holde seg rusfri, holde seg unna familie og venner av dårlig art. Gidder noen å ansette en ung og hyper kropp på 22 år, så slipper hans likemenn å møte ham i retten for tredje gang. Kanskje.

Hadde vært skikkelig fint å dele hans grenseløse tiltro på at dette, fikser`n så lett som ingenting...

O Reiselyst!

2009-05-08T05:13:00.000-07:00

jeg har et kjærlighetsforhold til Asia... sør-øst-asia, that is. Mest.
Jeg har reist en del rundt i India, jeg har hatt storbyferie i Katmandu og laaange sløve lyckans dager på strendene i Thailand.
Jeg har ennå ikke vært i Vietnam.
..før nå! Et funn av en blogg jeg snublet over her inne tok meg rett inn i kakafoni av inntrykk.
Med hovedvekt på mat :O)
Blir ikke bedre miks enn det vettu.. - aldri.

Hva i all verden skal jeg lese nå ?

2009-05-08T03:49:00.000-07:00

Der hjernen er blank for forfattere en liker, evnen til å finne frem på måfå ligger brakk,- se der er en redning!
Nettstedet ønskebok gir så bra hjelp!
Her kan du spesifisere lavt eller høyt nivå på f.eks action, sex, humor..
Du kan skrive inn navnet på en bok du har likt..og svoosj..kommer forslag til flere bøker "i samme gate"

Neat, huh ?

Opp alle jordens bundne Trelle..

2009-05-01T00:40:00.000-07:00

For en som har sin oppvekst i ei fjellrevne oppi Telemark så har 1.mai Innhold.
Jeg snakker om en by som ulikt mange andre er planlagt fra starten av, infrastrukturen og boligmassen. Fra ingenting ble små tomannsboliger,enorme leilighetskaserner, fabrikk, kirke, sykehus og bibliotek reist. En viktig mann hadde visjoner, Sam Eyde. Vi snakker om en driftig ingeniør som skaffet seg rettighetene til vannkraftutbygging og dermed nødvendig strøm til saltpeterfabrikkene Norsk Hydro eide på Notodden og senere Herøya.
Eyde hadde noen klare formeninger om hvordan et moderne industrisamfunn skulle være, ved at arbeiderne fikk kjøpt seg rimelige boliger ble de knyttet til fabrikken, det var plass for familien og dermed mindre rom for den usedelige brakkefylla andre fabrikkområder ble preget av på den tiden. Ungene skulle på skolen og familien i kirken. Biblioteket fikk hedersplassen i Sentrum av byen og da det åndelige perspektivet var sørget for stod det bare fysisk fostring igjen. Rjukan ligger til de grader nederst i ei revne i fjellet, sola forsvinner 5 mnd i året og problemet ble løst med eksempel på ypperste ingeniørkunst: Taubanen. (Best markedsført for resten av Norge ved Marve Fleksnes.."jeg er ikke redd for Tusser og Troll")
Krossobanen satte preg på min barndoms søndager, på noen minutter stigning stod jeg fjetret og så byen forsvant under meg, underveis passerte vi den andre vogna og så var vi fremme på toppen. I sola, om vi var heldige :)
(Pussig nok husker jeg bare solfylte dager...og konduktøret som konsekvent brukte hjerteformen på klippetanga på kupongkortet mitt..Stas!)
Kinoen i Rjukan fikk det klingende navnet "Verdensteateret" og Rjukan offentlige bibliotek hadde den rødeste biblioteksjefen i Norges historie.
Hjartøy var svært radikal, og med sitt nordnorske temperament satte han tydelig preg på det politiske livet på Rjukan. Han hadde visjoner om å gjøre biblioteket til et sentrum for litteratur om arbeiderbevegelsens idégrunnlag og historie, og lyktes nesten bedre enn han hadde tenkt.På begynnelsen av 30-tallet tok han flere turer blant annet til Tyskland og kjøpte opp bøker og tidsskrifter. Kort tid etter startet nazistenes bokbål, og her ligger noe av årsaken til at Rjukan-biblioteket har slik en mengde med sjeldne bøker.Det var Hjartøys innkjøp som ga biblioteket tilnavnet Det røde bibliotek. I dag består samlingen av mer enn 5000 bøker.
(Kilde:Fri fagbevegelse)
Ikke spesielt overraskende da kanskje at for min del var 1.mai viktigere enn 17de.
Nye klær, is og sekkeløp..nasjonaldagen kom som en reprise, velkommen, javisst.
Men reprise like fullt.
Gratulerer med dagen, måtte den by på Vaiende Faner og Klingende Spill !

En skal jo starte med noe..

2009-03-25T12:03:00.000-07:00

og det skal en gjøre med fonten arial..har jeg lært av en kollega.
Så! Mitt innlegg skal dreie seg om det ustadige.
Og kultur, nærmere bestemt bøker og film. Og teater må også tas med!
Dette fordi jeg er fascinert av samrøren mellom disse forskjellige uttrykkene. Det faglige uttrykket er adaptasjon, et deilig begrep. En amerikansk fyr ved navn Tony Kushner er min helt innenfor feltet. Han skrev et teaterstykke: en snerten samfunnskommentar til Reagan-perioden, et vitnesbyrd fra en generasjon homofile som ble rammet av AIDS, et skeivt blikk til Gud og Bibelens "ikke en spurv faller til jorden..". At stykket tar brorparten av sin handling i Himmelen eller i karakterenes noe omtåkede hallusinasjoner skremte ikke Kushner og hans samarbeidspartnere når tilbudet kom om en adaptasjon til film (les: tv-serie)
Resultatet ble en dobbel DVD med navnet Angels in Amerika.
Den har Al Pacino, Mary-Louise Parker og Meryl Streep på rollelista, blant andre fantastiske skuespillere.
Den som er interessert i å lese seg til mer av handlingen er hjertelig velkommen til å sjekke ut en analyse jeg gjorde i fordypningsfaget "Visuelle medier" ved HiO.
Alle andre oppfordres til å låne den på biblioteket, Deichmanske bibliotek har den iallefall :)